søndag 30. januar 2011

Olivia.

Venninnen min Oliva, eller Mama Shakira som ho blir kalt, er like gammel som meg. Samme år som jeg kom til verden på Drammen sjukehus, blei ho født her på Mulago hospital. VI starta på likt!

Strømmestiftelsen ba oss lage profiler av noen av mødrene på Miles2Smiles etter jul. Da blei Oliva en lett kandidat for oss, ettersom vi kjenner henne fra før. Historien er ikke unik på noe som helst måte her i Uganda, men for meg blir den det.

Forrige uke stod Olivia på trappa vår. Det hadde vært over en uke siden vi hadde snakket sammen og vi stod å småsnakket litt om Miles2Smiles og hvor utrolig varmt det er om dagen. (Hetebølgen La Nina er på vei til Uganda!). Jeg visste at Olivia var gravid for andre gang og spurte litt forsiktig hvordan hun hadde det. Det var da jeg fikk greie på at jenta hadde født for fem dager siden, og at det var grunnen til at vi ikke hadde sett hverandre på en liten stund. Jeg blei så sjokka der jeg stod. Her står hun på trappa mi frisk og fin også viser det seg at dama har født sitt andre barn bare for noen dager siden og det uten noens oppmerksomhet. INGEN, utenom en nabo som måtte passe Shakira den dagen, visste om det. Jeg fikk det ikke til å stemme. Jeg var faktisk en av de første som visste om fødselen hennes. En av de største hendelsen i noens liv! Ingen mamma, ektemann, søster eller venninne var med henne. Ho var helt aleine.

Olivia er enebarn og født i 1988. Moren og faren hennes døde av AIDS når hun var en ung tenåring og etter det har hun vært aleine. Shakira, den søte lille jenta hennes på tre år, mistet pappaen sin i en ulykke når hun lå i magen til Olivia. Altså blei Olivia enke i en alder av 19 år. Hennes ektemann og kjæreste, sin nærmeste og sin framtid blei tatt fra henne. Ho var aleine igjen og denne gangen med et lite barn. Vi har vært å besøkt henne noen ganger, et lite rom på fire kvadrat. Kun en seng og en stol. Ho selger te og kaffe til tre-fire kunder hver dag, og utenom det kommer ho og vasker litt for oss. Dette er hverdagen hennes. Den nye mannen forlot henne når han fant ut at Olivia var gravid. Altså, aleine igjen.

Der stod vi begge på trappa, og jeg følte meg plutselig ti år yngre enn henne. VI startet på likt i 1988, men du verden så ulike historiene våre har blitt...

Pictures_00007                   Uganda_00001     

 

Også noen bilder fra uka: Nabokona som vasker, solnedgang i Kampala, lesestund på Miles, voksendåp i Lake Victoria og Tre glade muzunguer.

Uganda_00002  Uganda_00004

Uganda_00003  Uganda_00005

Uganda_00006 

Også dagens vlogg: “So you think you can dance”

 

8 kommentarer:

  1. Ja, verden er heilt klart veldig forskjellig.
    Fine bilder og bra vlogg! Lykke til vidare! :)

    Ingebjørg

    SvarSlett
  2. Fikk tårefylte øyne av å lese dette, og det får jeg ikke så lett!!
    Maria

    SvarSlett
  3. Utrolig sterkt å lese. Olivia må være ei tøff dame.

    Fantastisk herlig film forresten!
    Mari E

    SvarSlett
  4. Olivia er tøff! Dette var rørende ord.

    Nice film :)

    Må si du er flink til å oppdaterer bloggen.
    Venter alltid spent på nye innlegg :)

    Lykke til videre snuppa :)

    SvarSlett
  5. Leser med stor interesse dine betraktninger om forskjellen på å vokse opp i Norge og i Afrika, tror du er en god representant for Norge, den vestlige verden og for Jesus.Tror du ved å leve blandt menneskene i Kampala lever ut evangeliets budskap om Guds kjærlighet med livet ditt!
    Hilsen din "vordende" svigerfar :)

    SvarSlett
  6. Ingebjørg: Kos at du følger med på bloggen. Utrolig stolt av dere hemsedøler som har starta re:act. GOd, norsk ungdomm. Stå på og lykke til videre du også.

    Mari og Kjersti: Savner dere! gleder meg til du kommer Mari. Kjersti, kos deg med ski-VM! Husk blå extra!

    Maria: Så koselig at du følger med på bloggen.Du er god. Gleder meg til å se deg igjen.

    Øyvind: Det var utrolig fine ord fra min vordende svigerfar! Tusen takk! Koselig at du leser bloggen. Håper alt er bra. Gleder meg til sang og musikk på toten til våren. :)Hils Eva.

    SvarSlett
  7. Hei
    Ja hva skal en si. Du tar til å bli vaksen no, Birgit ... regner med at oppholdet er lærerikt !!
    Lykke til ! forresten har du flotte innlegg.
    HV

    SvarSlett
  8. DEt var et utrolig sterkt innlegg. Jeg ante ikke at Olivia var gravid igjen. Jeg håpte virkelig at den jenta skulle komme seg opp og frem. Kan du hilse henne så mye fra Aunty Betty og si at jeg gleder meg til å møte henne igjen?

    Og fantstisk film, forresten! Kjenner det stikker i hjertet! Nye de siste tre måndene!

    Gode ønsker fra Beate

    SvarSlett