Olivia.

Venninnen min Oliva, eller Mama Shakira som ho blir kalt, er like gammel som meg. Samme år som jeg kom til verden på Drammen sjukehus, blei ho født her på Mulago hospital. VI starta på likt!

Strømmestiftelsen ba oss lage profiler av noen av mødrene på Miles2Smiles etter jul. Da blei Oliva en lett kandidat for oss, ettersom vi kjenner henne fra før. Historien er ikke unik på noe som helst måte her i Uganda, men for meg blir den det.

Forrige uke stod Olivia på trappa vår. Det hadde vært over en uke siden vi hadde snakket sammen og vi stod å småsnakket litt om Miles2Smiles og hvor utrolig varmt det er om dagen. (Hetebølgen La Nina er på vei til Uganda!). Jeg visste at Olivia var gravid for andre gang og spurte litt forsiktig hvordan hun hadde det. Det var da jeg fikk greie på at jenta hadde født for fem dager siden, og at det var grunnen til at vi ikke hadde sett hverandre på en liten stund. Jeg blei så sjokka der jeg stod. Her står hun på trappa mi frisk og fin også viser det seg at dama har født sitt andre barn bare for noen dager siden og det uten noens oppmerksomhet. INGEN, utenom en nabo som måtte passe Shakira den dagen, visste om det. Jeg fikk det ikke til å stemme. Jeg var faktisk en av de første som visste om fødselen hennes. En av de største hendelsen i noens liv! Ingen mamma, ektemann, søster eller venninne var med henne. Ho var helt aleine.

Olivia er enebarn og født i 1988. Moren og faren hennes døde av AIDS når hun var en ung tenåring og etter det har hun vært aleine. Shakira, den søte lille jenta hennes på tre år, mistet pappaen sin i en ulykke når hun lå i magen til Olivia. Altså blei Olivia enke i en alder av 19 år. Hennes ektemann og kjæreste, sin nærmeste og sin framtid blei tatt fra henne. Ho var aleine igjen og denne gangen med et lite barn. Vi har vært å besøkt henne noen ganger, et lite rom på fire kvadrat. Kun en seng og en stol. Ho selger te og kaffe til tre-fire kunder hver dag, og utenom det kommer ho og vasker litt for oss. Dette er hverdagen hennes. Den nye mannen forlot henne når han fant ut at Olivia var gravid. Altså, aleine igjen.

Der stod vi begge på trappa, og jeg følte meg plutselig ti år yngre enn henne. VI startet på likt i 1988, men du verden så ulike historiene våre har blitt...

                        

 

Også noen bilder fra uka: Nabokona som vasker, solnedgang i Kampala, lesestund på Miles, voksendåp i Lake Victoria og Tre glade muzunguer.

 

 

 

Også dagens vlogg: “So you think you can dance”

 

Second hand

Det er godt å være tilbake til hverdagen. Det å bli gjenkjent med navnet mitt Bridget istedet for muzungu, er noe jeg har savna. Det er godt at folk i nærbutikken forventer at du kommer innom for å slå av en prat når du går forbi. Det er godt at Boda-Bodasjåførene ønsker meg en god jobbedag og ønsker meg velkommen hjem når jeg ferdig. Det er godt at folk tar vare på sine naboer. Det er godt å bo i Kalewre.

Å ha besøk fra Norge har gjort at jeg har fått nye øyne på ting. Og godt er det. En glemmer ofte at en bor i et av verdens fattigste land og at det på nesten alle områder er en forskjell fra denne verden og den der hjemme.

En av de tinga jeg fikk en påminnelse på er hvordan alle ting, og da er det snakk om den minste lille ting, blir brukt om igjen. Dette er det store second hand-landet. På Miles2Smiles har vi laget nye skolematerialer den siste uka og jeg har blitt mektig imponert over hvor mye damene får laget ut av ingenting. Bruskorker kan lett gjøres om til et “tellebrett”, har jeg blant annet lært. Leiker som vi i Norge hadde lett kastet, blir sydd om og fikset. Har vi ikke råd til leiker, lager vi det av gips, papir og lim. Gamle papplater blir brukt som tavler i klasseromma. De ser potensialet i den minste lille stoffbit og gjør den til noe nyttig.

Det blir omtrent ikke kastet noe, ettersom de veit hvordan en kan gjøre om på ting. På hvert et gatehjørne her i Kampala kan en finne en reperatør. Det har fått meg til å tenke på om det i det hele tatt finnes en i Norge. Jeg har neimen ikke sett en reperatørbutikk i Oslos gater enda. Skomakere, tv-reperatører og interiørreperatører, hvor er dere? Jeg som har vært en eier av bortimot 10 forskjellige mobiltelefoner, blir flau når jeg skjønner at jeg lett kunne ha reparert istedet for å ha kasta. (Nå skal det sies at de fleste mobilene mine er mistet da!). Håper dere skjønner hvor jeg vil. Gi fjorårets telemarkski enda et år til, selv om du veit at årets modell har enda bedre carving, Gi den gamle tven enda en sjans, selv om den tar litt større plass enn en flatskjerm. La en skomaker fikse de gamle vinterstøvlettene i stedet for å kaste enda et par og prøv å fikse glidelåsen på vinterjakka istedet for å leite etter enda en grunn til å kunne kjøpe årets Rab-jakke! Jeg har innsett etter noen månder i Uganda at jeg og mitt land er værstingene i klassen på bruk-og-kast. Og fy så flaut det er! Her er det ikke annet å gjøre enn å skjerpe seg. Ting har mistet sin verdi ettersom vi har råd til å kjøpe oss omtrent alt.

Dette blei plustelig et strengt peikefinger-innlegg. Unnskyld for det, men akkurat på dette området kan en ikke være annet en streng mot oss nordmenn. Uganderne viser meg nemlig daglig hvor lett det er å bruke ting om igjen! Ære være second-hand: Miljøvennlig, billig, sjarmerende og verdifult.

Dagens vlogg er fra graduation party til vår gode venn og lærer, Ananjas.

GOD HELG!

Et helt nytt år!

Da har jeg fått unnagjort historiens lengste juleferie. En hel måned! Tross heimelengsel, mangel på ribbelukt, snørimete vindu og fyr på peisen, så blei det utrolig nok en fin og spesiell jul. Selve julekvelden blei feira på Mombasa sammen med 14 andre Haldere (så takket være den krittkvite stranda, blei det kvit jul i år også!), Både i Kenya og Uganda er det første juledag som blir feira, Og heldige som vi var, fikk vi feira dagen med gatebarna på Mombasa. Sammen med en lokal NGO stelte vi i stand en dag med leiker, god mat, fotballspilling, tegning, musikk og dans. Det blei en minnerik og sterk dag!
SÅ kom Joakim på besøk. Endelig! 27 desember stod jeg og trippa på Naiorobi flyplass med tusen sommerfugler i magen.Helt fra da og opp til i gårkveld har vi hatt tidenes ferie stappa med inntrykk, opplevelser og minner for livet!                                                                                
Lamu, Nairobi, Masai Mara og Kampala var stedene vi var innom. Alt kan anbefales! I hvertfall sammen med mitt reisefølge :)


Birgits fotoalbum:

JUL PÅ MOMBASA
         



LAMU
 

    
        




MASAI MARA med Anders, Øystein, Joakim, Birgit og Vårin

   
    
  

MILES2SMILES og KAMPALA
     

GODT NYTT ÅR, KJÆRE DERE!