Second hand

Det er godt å være tilbake til hverdagen. Det å bli gjenkjent med navnet mitt Bridget istedet for muzungu, er noe jeg har savna. Det er godt at folk i nærbutikken forventer at du kommer innom for å slå av en prat når du går forbi. Det er godt at Boda-Bodasjåførene ønsker meg en god jobbedag og ønsker meg velkommen hjem når jeg ferdig. Det er godt at folk tar vare på sine naboer. Det er godt å bo i Kalewre.

Å ha besøk fra Norge har gjort at jeg har fått nye øyne på ting. Og godt er det. En glemmer ofte at en bor i et av verdens fattigste land og at det på nesten alle områder er en forskjell fra denne verden og den der hjemme.

En av de tinga jeg fikk en påminnelse på er hvordan alle ting, og da er det snakk om den minste lille ting, blir brukt om igjen. Dette er det store second hand-landet. På Miles2Smiles har vi laget nye skolematerialer den siste uka og jeg har blitt mektig imponert over hvor mye damene får laget ut av ingenting. Bruskorker kan lett gjøres om til et “tellebrett”, har jeg blant annet lært. Leiker som vi i Norge hadde lett kastet, blir sydd om og fikset. Har vi ikke råd til leiker, lager vi det av gips, papir og lim. Gamle papplater blir brukt som tavler i klasseromma. De ser potensialet i den minste lille stoffbit og gjør den til noe nyttig.

Det blir omtrent ikke kastet noe, ettersom de veit hvordan en kan gjøre om på ting. På hvert et gatehjørne her i Kampala kan en finne en reperatør. Det har fått meg til å tenke på om det i det hele tatt finnes en i Norge. Jeg har neimen ikke sett en reperatørbutikk i Oslos gater enda. Skomakere, tv-reperatører og interiørreperatører, hvor er dere? Jeg som har vært en eier av bortimot 10 forskjellige mobiltelefoner, blir flau når jeg skjønner at jeg lett kunne ha reparert istedet for å ha kasta. (Nå skal det sies at de fleste mobilene mine er mistet da!). Håper dere skjønner hvor jeg vil. Gi fjorårets telemarkski enda et år til, selv om du veit at årets modell har enda bedre carving, Gi den gamle tven enda en sjans, selv om den tar litt større plass enn en flatskjerm. La en skomaker fikse de gamle vinterstøvlettene i stedet for å kaste enda et par og prøv å fikse glidelåsen på vinterjakka istedet for å leite etter enda en grunn til å kunne kjøpe årets Rab-jakke! Jeg har innsett etter noen månder i Uganda at jeg og mitt land er værstingene i klassen på bruk-og-kast. Og fy så flaut det er! Her er det ikke annet å gjøre enn å skjerpe seg. Ting har mistet sin verdi ettersom vi har råd til å kjøpe oss omtrent alt.

Dette blei plustelig et strengt peikefinger-innlegg. Unnskyld for det, men akkurat på dette området kan en ikke være annet en streng mot oss nordmenn. Uganderne viser meg nemlig daglig hvor lett det er å bruke ting om igjen! Ære være second-hand: Miljøvennlig, billig, sjarmerende og verdifult.

Dagens vlogg er fra graduation party til vår gode venn og lærer, Ananjas.

GOD HELG!