Uganda har akkurat vært igjennom en stor valguke, der det har blitt valgt både nasjonale og lokale ledere. Helt siden jeg kom hit i begynnelsen av oktober, har landet talt ned til den store begivenheten som tok plass 18-24 februar. Ut ifra alle kampanjer og plakater som har blitt gjort nå i snart fem måneder, må jeg vel si at jeg er svært skuffet over resultatet. Det stilte sju presidentkandidater og en av de var Musevenni, for tiår siden Ugandas helt og savior, men nå en korrupt gammel mann som har slagordet “Why Change?”.
I følge verdensmedia er dette valget gått inn i historien som free and fair! Men for det Ugandiske folk, føler de nok noe helt annet. Ved å ha bodd her, har jeg begynt å tenke på hva som egentlig utgjør at et valg har forgått fredlig og rettferdig for resten av verden. Uganda har ikke gjort som sine kontinetbrødre og -søstre i Egypt og Libya å krige seg til en forandring. Nettop fordi de er trøtte av kriging. Museveni ble valgt til leder for fem nye år, det gjør at han har sittet i den samme stolen i tretti år. Bare det får en nordmann til å rynke på nesa. Vi har vært veldig heldige at det ikke har forgått flere opptøyer og drap. Det ugandiske folk er fredlige og ydmyke til hverandre og landet. Er det eventulet ei som hadde likt å vist sin missnøye, så er det meg. For en blir provosert av å leve her, når en ser og veit at hele dette valget er så langt i fra rettferdig som en kan få det (hvertfall i norsk målestokk).
Lokalvalget som var på tirsdag ble avlyst fordi det var oppdaget fusk på 13 forskjellige valglokaler. Jornalister og andre silvile blei arrestert og slått til blods av politiet når de prøvde å fortelle verden hva som egentlig hadde skjedd. Ved at ordførervalget ble kansellert ble spekulasjonene over valgfusk til presidentvalget også enda sterkere. Med tre engelske aviser og to tv-stasjoner til hele 33 millioner ugandere, er det ikke rart at ting blir litt uoversiktelige. Besygie, Musevenis hovedrival har anmeldt de tildligere valga, og da har det endt med at han har blitt arrestert og dømt for diverse forbytelser. Denne gangen orket ikke Besygie å “krige” om rettferdighet, og det er nok en av grunnene til at det er gått fredlig for seg.
Museveni gikk av med seieren med hele 68% av stemmene. Han sier at folket har talt og at rettferdigheten har seiret. Den ikke-statlige avisen Daily Monitor hadde en kjempeartikkel om valget, der de stilte spørsmål til hvorfor en mann som veit at folket vil stemme på han likevel frykter dem så mye. Han har tredoblet sikkerheten i landet, og det er ikke unormalt å se 50 bevæpna politimenn masjere igjennom nabolaget mitt. Overalt er det politi og militære soldater. Store tanks og lastebiler har sust igjennom gatene for å vise folket at hvis dere ikke oppfører dere, blir det bråk. Da spør jeg, hvem vil ikke stemme Musevenni når Musevennis bevæpnede soldat står like bak deg når du skal avgi din stemme? Free and fair?
Ettersom filmmesteren Kikki har hatt besøk av foreldrene sine, har vloggen vært lite aktiv. Derfor legger jeg ved en reklamesnutt av strømmestiftelsen, organisasjonen jeg jobber for og Miles2Smiles. Tenk på å bli giver a! Jeg kan bekrefte at pengene kommer fram dit de skal…
GOD HELG!!
