torsdag 14. april 2011

Sangen om gleden

 

Du som ber om dager uten sorg. Du som sanker lyst og glede for å holde smerten nede. Du som jager etter vind. Du som tror du vokser uten tap. Du som aldri tar en sjangse, men må holde hver en skanse, mens din livslyst tørker inn. Alt som kan gi glede har en spire til et savn”

Aldri før har teksten til Sigvart Dagslands “Sangen om gleden” vært tydeligere enn her i Uganda.

Året på Hald internasjonale senter blir sagt skal være et år av en annen verden. Det vil jeg fult og helt si meg enig i. Aldri før har jeg fått så mye ut av “pensumet” som hos denne skolen. Hver dag i snart sju måneder har bydd på nye oppleveser, erfaringer og refleksjoner. Det at jeg jeg nå sitter og skriver mitt siste blogginnlegg i denne aller siste uken føles stort og vemodig. Derfor må dere tillate meg å være litt klisjeaktig og “stor i ord” denne gangen også.

For det føles litt sånn akkurat nå, klisjeaktig og mange store ord ettersom en skal si hade til så mye. Jeg skal si hade til en gjeng med flotte venner som har vist meg hva nestekjærlighet er og som gang på gang har lært meg hva det vil si å være et medmenneske. Jeg skal si hade til naboen min jeg veit kommer til å leve med en konstant bekymring for at barnet sitt ikke skal bli mett nok. Jeg skal si hade til hverdagshelter som dag for dag streber etter å skulle tjene inn til livets opphold på det lokale markedet. Jeg skal si hade til et kor som har lært meg å lovsynge med den største stolthet over troa si. Jeg skal si hade til idealisten Kathrin som med sitt utrolige engasjement har vist meg at det nytter å hjelpe og at vi ALDRI må miste troen på en bedre verden. Jeg skal si hade til et samfunn der “small talk” med en halvbekjent ikke er om været eller gårsdagens TV-program, men om hvordan jeg og du har det. Og ikke minst, jeg skal si hade til de nærmere tohundre “tantebarna” mine som hver dag har sprunget meg i møte i det jeg kommer inn porten på Miles2Smiles og gitt meg knuseklemmer for den minste lille ting jeg har gjort. Jeg er evig taknemlig over at jeg har fått bodd her, midt i byslummen i Kampala, samtidig som jeg er evig takknemlig for at jeg skal hjem til mine kjære i Norge som jeg mer eller mindre har savnet like lenge som jeg har vært her.

“La solen seile over himlen, på slep er alltid natta med. Om glede snart må vike plass for sorg, er begge frukt på same store tre”. Lykken kan du bare høste der hvor smerten gror”.

Slik fortsetter sangen og det føler jeg summerer opp det jeg har lært av å bo her. Det å bo midt oppi fattigdommen har fått meg til å se bildet til Dagsland tydeligere. Her blir en minnet på dag for dag elendigheten og urettferdigheten som rår i verden og at det i bunn og grunn er umulig å ikke la det gå innover seg. Her blir en tvunget til å ta en stilling til fattigdommen og bry seg på en helt annen måte enn hva en er vant med hjemme i den vestlige bobla. Dette er virkelig en verden der gleden ofte må vike plass for sorgen og der de i tillegg aksepterer det på en helt annen måte enn hva vi er vant med fra vår verden. “Afrikas folk strutter av livsglede” heter klisjeen. “Sannhet”, sier jeg. Denne enorme livsgleden som alle vestlige snakker om etter et afrikaopphold, er et faktum. Klisjeen fortsetter også med at den vestlige mann må ut av sin egen rikdom for å kunne se hva den ekte rikdommen innebærer.

En av bøkene vi har hatt på pensumlista dette året er Shane Claiborns “Den uimotståelige revolusjonen”. Her tar den radikale amerikaneren opp temaet nestekjærlighet og fattigdomsforkjempelse og hvordan vi lett kan bidra i denne kampen. Det handler først og fremst om å ta en stilling til den..

Kjære bloggleser, takk for at du har fulgt meg disse månedene.

“Mor Theresa har sagt at vi må prøve å finne vårt Calcutta. Calcutta finnes overalt, bare en har øynene til å se det. Ikke alle kan jobbe med spedalske i India som henne, og det er heller ikke poenget med fattigdomforkjempelsen. For meg ble Calcutta hjemlandet mitt. Jeg tror at vi ikke kan få slutt på fattigdommen før vi har tatt en nærmere kikk på rikdommen”. (Shane Claiborne)

 

   Uganda_00004

 

 

 

Juleferie med Joakim_00009 Uganda Mari_00002

Miles2Smiles_00001   Uganda_00006

Uganda_00005  Uganda_00008  Uganda_00011Annet_00012Uganda_00010

15 kommentarer:

  1. Tårene triller! Jeg er så utrolig stolt av deg, og utrolig glad for at du turte å ta sjansen og dra til Kampala. Takk for alt du har formidla av kloke tanker, refleksjoner og opplevelser fra livet ditt i Uganda. Måten du har formidla til oss på har fått meg til å engasjere meg, til å være takknemlig over alt vi har i Norge. Jeg har sikkert vært innom bloggen din 1000 ganger. Mest fordi jeg har savna deg fryktelig, men også fordi du skriver så utrolig godt. Tenk at nå kommer du endelig hjem!!!!! Kan nesten ikke tro det. Har savna deg vanvittig! Lykke til med siste døgn med tunge avskjeder, vemodighet og takknemlighet. Jeg er så stolt av deg!

    Klem fra storesøster Mari :)

    SvarSlett
  2. Tusen takk for en herlig reise sammen med deg! Det å følge bloggen din har vært utrolig inspirerende og jeg gleder meg masse til jeg skal på Hald (det er i vertfall planen).
    Du er utrolig flink! Ha en god tur hjem!

    Ingebjørg

    SvarSlett
  3. Det vil bli en uforglemmelig avskjed med alle disse menneskene som du vil ha med deg resten av ditt liv,du legger for dagen en kjærlighet til mennesker som rører oss dypt i hjerterota. livet består jo i og møtes og skilles, men så sterkt du beskriver at de er stolte av troen sin, disse "tantebarna" dine..Birgit, du skal møte dem igjen!! Og vi ser fram til å møte deg! Hjertelig velkommen til Lensbygda!
    Eva&Øyvind

    SvarSlett
  4. Takk for en fantastisk reise her på bloggen i disse månedene! Du skildrer hverdagen på en herlig og ekte måte, Birgit, vi kommer til å savne dine perler av noen kloke innlegg...

    ...men når det er sagt, VI GLEDER OSS TIL Å FÅ DEG HJEM!!! Blir helt magisk bra! Timer igjen bare...
    Lykke til med tårevåte avskjedsscener i morra, så venter en liten reunion-tåre i øyekroken på Gardermoen lørdag!

    Er VELDIG stolt av deg!
    Erik

    SvarSlett
  5. Tårer først, så takknemlighet!!!
    Gode ønsker og tanker for det siste døgnet- og turen hjem!!
    Ingjerd

    SvarSlett
  6. Godt innlegg i en vanskelig situasjon, Birgit! Du har hatt litt av et opphold, og det har vært spennende å følge med på bloggen din. Gleder meg til å høre mer fra deg snart.
    "Om glede snart må vike plass for sorg, er begge frukt på same store tre" ... det er så sant. Dette er livet på godt og vondt. Mest vondt for deg akkurat nå, men blir veldig godt for oss å få deg hjem til Oslo og Hemsedal.

    Gode klemmer fra svoger Håvard ;-)

    SvarSlett
  7. Det er tårevått før du har kommet hjem- Dette er og blir sterkt. Gleder meg så mye at jeg har glemt alle de nye som skal få savne deg fra nå av! Ikke bra! Som du gjør inntrykk på meg har du gjort inntrykk på menneskene i Kampalaslummen.. Du har sådd frø som skal høstes i lang tid fremover. Og nå er det greit å komme hjem en tur. Helt!!!


    Hilsen kosebamsen

    SvarSlett
  8. Åh, beste, søteste og kjæreste Birgit!
    Du e så utrulig flink til å formiddel! Og dine innlegg gripa godt om både tankan og hjerte. Og som storesøster Mari, har eg også bidratt godt med at du har gode "seertall". Denna bloggen har virkelig vært godt besøkt, sjøl om at eg har visst at du ikke kom til å oppdater, tja, x antall ganga om dagen. Men det har vært godt å "se" deg og å få "hør" dine tanka og skildringe og dermed fått vært med deg på den lange, store reisa di. Og du, no savna eg deg fælt! Så shiit i ongan og bare pell deg heim! Neida! Det blir trist og forlat alle disse menneskan som har vært i DIN hverdag (fremdeles rart å tenk på) og prega det og deg i 7 mnd, det e jokke rart det.. Vi her i Norge har jo hele tida visst at vi skulle vær så heldig å få deg tilbake til gode, gamle Norge igjen, mens folka i Uganda ikke kan si det samme.. Med mindre du hadde fønne deg en afrikaner der nede og bestemt deg for å bli. MEN, det va vi jo så heldig med at ikke skjedde, takket være at Jokken satte det siste og avgjøranes støtet før du rakk å stikk av gårde "for godt". Og takk for det! Folkens, ho kjem heim att!! ;)

    Og du, eg e SÅ stolt over deg, Birgit! Og det blir fantastisk godt å få deg heim på norsk jord!
    :) Kam

    SvarSlett
  9. Vesle Solstråle..
    Tårene triller når vi leser avskjedsbloggen din.Du skal få leve ut alle følelsene,sorgen over de du skal forlate og gleden over å få møtes igjen,vi,som har savna deg hver eneste dag siden du dro..Flagget til topps på Grøto i morra når veslegullet og alle goùngene våre kommer!!
    VELKOMMEN HEIM!!Varme klemmer fra mamma og pappa

    SvarSlett
  10. Birgit! Du er fantastisk!
    Takk for flotte tanker og ord du har formidla fra Uganda.
    Du har jammen hatt noen opplevelsesrike måneder!

    Men nå skal det blir godt å få deg hjem :)
    Gleder meg masse til å se deg igjen :)
    God tur hjem og kos deg masse i Hemsedal!
    Så ses vi over påske :)

    Kjersti

    SvarSlett
  11. Nydelig innlegg som er så godt beskrevet at det ikke er langt mellom smil ig tårer fra meg som titter inn. Det har vært utrolig givende å følge deg på reisen, gleder og sorger. Kos deg hjemme i påsken med venner og familie. Klem Reidun Tufteland

    SvarSlett
  12. Kjære Birgit !
    Det er så spennende å lese bloggene dine.
    Du viser nestekjærlighet og omsorg på en måte jeg BEUNDERER !
    Gleder meg til å se deg i Påska!
    PS: Aslak helser!

    Klem fra Ragnhild

    SvarSlett
  13. Takk fra meg også, Birgit! Det har vært så interessant å følge med deg på denne reisen, jeg har også vært innom bloggen mange ganger for å lese om igjen. Lykke til videre i Norge!
    Klem fra Aud Jorunn

    SvarSlett
  14. kjære birgit!! det var vært uuutrolig å kunne følge deg gjennom denne bloggen. aldri har jeg lest en så levende og reflekterende blogg. ikke bare får du oss til å tenke, men sammen med deg har vi kunne få en smakebit gjennom dine utrolige godtbeskrivende opplevelser i en annen verden:)
    - ikke få ganger har jeg smilt og felt en tåre sammen med deg.

    "Klisjeen fortsetter også med at den vestlige mann må ut av sin egen rikdom for å kunne se hva den ekte rikdommen innebærer"
    det er så uutrolig sant. noen ganger må vi bare komme oss ut av vår egen bpble for å skjønne hva andres verden, men også vår egen handler om. takk for at du deler birgit!

    og til sist: VELKOMMEN HJEM! selv om jeg ikke fikk møtt deg på flyplassen med norske flagg så var jeg utrolig glad da jeg så hvilken dato det var og jeg tenkte "i dag kommer birgit hjem!" - du er en vakker sjel og jeg vet at er det en person som har hatt en stor fanklubb hjemme så er det deg;) du inspirerende kvinne!

    utrolig glad for å kjenne deg! og gleder meg veldig til en "catching-up"!

    stor klem fra Ingrid;)

    SvarSlett
  15. Velkommen hjem Birgit!:)

    Må vel innrømme at jeg også har vært blant dine faste lesere! Utrolig bra skrevet og ikke minst vlogget!:) Det merkes at du formidler fra hjertet. Det er jo fint!

    Håper du har en smud overgang fra Kalerwe til Hemsedal. Jeg har hørt det skal være ganske forskjellig:) Nyt den siste tiden på Hald. Det er verdens beste plass å være! Kanskje vi tilfeldigvis dumper borti hverandre til høsten i Oslo? Er det studier eller?

    Steinar

    SvarSlett